Dentala material...

Sammanfattning

Summary

Rotfyllning

Devitaliserings-
medel...

Permanenta rotfyll-
nadsmaterial

N2, TCM och RC2

Tidigare använda devitaliserings-
medel...

Retrograda rotfyllningar

Överskott

Tandfyllnadsma-
terialens renhet

Standardisering...

Kommentarer...
biokompatibilitet

Referensmatris

Lexikalisk förteckning...

Korsreferenser över  synonymer

Referenslista

Alfabetiskt  register

Bengtsson, Ulf

Dentala material ...

---

11. Kommentarer kring dentalmaterialens biokompatibilitet

Nordisk Institutt for Odontologisk Materialprøving, NIOM, konstaterar vid en genomgång av rotfyllningsmaterial marknadsförda i USA och väst-Europa 1979 (7):"Toksisiteten av materialerne overfor restpulpa og de periapikale vev synes å ha spilt liten rolle ved utviklingen av de fleste produkter, og utprøvning av toksiske egenskaper har gjerne vært utført etter at produkterne har vært lansert og fått viss anvendelse. Det samme gjelder i enda større grad eventuelle allergiserende egenskaper ved materialerne". Man säger också: "...mange andre preparater markedsføres praktisk talt uten henvisning till vitenskapelige studier, det være seg in vitro eller in vivo."

Ivar A. Mjør, chef för NIOM, säger ett i bokverk kring biologiska egenskaper och kliniska studier av tandlagningsmaterial (94):"Risk/benefit discussions and assessments are always difficult when health of an individual or a population is at stake. However, it is recognized and accepted as necessary in the evaluation of drug therapy. Such risk assessments have not yet become part of the evaluation of the biological effects of dental treatment, but must certainly play a part in future evaluations."

Smith och Williams säger med anledning av biverkningar i sitt stora standardverk kring biokompatibilitet hos dentalmaterial (1): "Clinicians often lack appreciation of these problems due partly to ignorance of the precise nature of the materials which are being manipulated and placed into the mouth and partly due to the fact that often there is a delay between cause and effect which obscures the former. These clinical problems must be minimized, not by trial in humans which has gone on for so long, but by the application of an appropriate scheme of biocompatibility testing."